Noen råd og prinsipper for restaurering. OPPDATERT!

Her kan du poste generelle Tempotemaer og legge ut spørsmål, diskutere osv.

Moderator: Guttorm

Svar
AndersFR
Innlegg: 124
Registrert: 30 sep 2008 14:03
Sted: Asker

Noen råd og prinsipper for restaurering. OPPDATERT!

Legg inn av AndersFR » 14 aug 2012 17:12

Jeg har skrudd på en del tråsykler, biler og motorsykler siden jeg kjøpte min første sykkel (DBS, selvsagt!) i 1973. Opp igjennom årene har jeg lært et og annet om gode og dårlige måter å planlegge og gjennomføre restaurering/oppussing/overhaling på. Det kan jo være at noe av dette kan være til nytte for andre her også. Jeg tar sjansen på det:

Nyeste oppdatering oktober 2012: Jeg har redigert litt og lagt til lekson 6 om et vellykket prosjekt. Nå er det komplett, jeg tror ikke jeg kommer til å legge til mer nå. Da blir det for langt. Men det er hyggelig om noen leser og evt. kommenterer det jeg har skrevet!


Leksjon 1: Litt historie og hvordan man ikke skal gjennomføre sitt første restaureringsprosjekt:

Jeg tok lappen i 1984 og skulle ha meg veteranbil. Boble, selvsagt! Fikk kjøpt en hel og grei 1954-modell med soltak og radio og greier. Akkurat 30 år og veteran, akkurat det jeg så etter! Hel, rustfri bil med pent interiør. Noen skrammer og småbulker i lakken, en rift i soltaket, fastrustede bremser og ulyd i girkassa var i grunn alt som var galt på den.

Det jeg skulle gjort med denne bilen, ut fra mitt kunnskapsnivå, mine verkstedmuligheter og bilens stand, var følgende:
> Fikset bremsene.
> Fikset girkassa.
> Lappet soltaket.
> Flekket på det som var nødvendig på utseendet, og
>> Kjørt med den sånn inntil jeg hadde bedre muligheter til å restaurere den ordentlig.

Det jeg faktisk gjorde med den var dette:
> Dro den hjem i mine foreldres garasje.
> Demonterte den omtrent til molekyler for å restaurere den grundig.
> Flyttet hjemmefra for å studere.
> Satte bilen og delene på lager litt her og der.
> Skrudde 3 uker hver sommer.
> Etter 10 år var jeg ferdig med bunnplata og bremsene og litt til. Pluss at jeg hadde kjøpt masse deler. Da begynte jeg å ane at dette kom til å ta 30 år til med den fremdriften.
>> Så ga jeg opp og solgte hele greia. Med tap, selvsagt.

Lærdom:
> Ikke gå i denne fella om igjen!
> Ikke gape for høyt, og ikke demontere alt og begynne fra bunnen uten en skikkelig plan.
> Har du et i utgangspunktet nær kjørbart objekt, så kan det være vel verdt å fikse det som må gjøres for å kunne kjøre det uten å ødelegge noe, og så ta en pustepause der for videre planlegging. Da har du noe kjørbart mens du planlegger, i stedet for garasjen og loftet fullt av deler.


Leksjon 2: Restaurering på nedtur.

Et godt prinsipp for restaurering har jeg lært av en venn av meg som holder på med riktig gamle biler (1913, 1907 og sånn): Restaurere på nedtur. Dette vil si at du ikke demonterer alt til molekyler først, og så begynner på oppbygningen av del etter del. I stedet plukker du av en del av gangen og fikser den. Når den er ferdig pakker du den pent inn, skriver på hva det er, setter den i hylla og tar neste del. osv. Ta f.eks. en viktig ting som motoren først, men la resten av sykkelen sitte sammen. Kanskje deler du opp motoren også, og tar f.eks. av forgasseren og fikser den. Den er enkel og kanskje gjort på en ettermiddag når du har delene. Legg den til side, så har du en god forgasser klar når resten av motoren er ferdig. Så, når motoren er klar, tar du f.eks. hjulene. osv.

Denne måten har flere fordeler fremfor å demontere alt på en gang, bl.a.:
> Du har færre løse deler å holde orden på.
> Du glemmer ikke så lett hvordan delene satt sammen, for de har ikke ligget i en haug i to år når du skal begynne på den biten.
> Du kan ombestemme deg underveis og sette de ferdige delene tilbake, og ha en hel sykkel igjen.

Til slutt er hylla full av ferdig restaurerte deler og enheter, og på bukken står en nylakkert ramme som du kan montere bitene på, en etter en. Dette gir et kjempeløft på slutten, når fremgangen plutselig er veldig merkbar og det blir hel sykkel på nokså kort tid!


Leksjon 3: Noen generelle, usorterte råd og tips:

> Kjøp en haug med plastposer med zip-lås i ulike størrelser med det samme du har fått et prosjekt i huset. Begynn også å samle på tomme isbokser og andre plastbokser. Det kommer til nytte!
> Skaff deg håndbøker og annet i den grad det er tilgjengelig for ditt prosjekt. Det er ikke flaut å lese håndboka, selv om du (tror du) er ekspert.
> En hver restaurering begynner med en grundig rengjøring. Da får du oversikt over hva du faktisk har kjøpt.
> Ha realistiske forventninger. Husk at de fleste overraskelser du får når du går igjennom et nyanskaffet prosjekt er negative......
> Prøv å finne ut hva som er korrekt/originalt og hva som ikke er det før du demonterer.
> Ta bilder, lag skisser og noter underveis mens du demonterer. Bilder av rekkefølgen på delene, mål på shims og mellomstykker o.l., alt som kan komme til nytte når det skal sammen igjen. Putt deler som hører sammen i pose eller eske og skriv på hva det er, hvor det er og evt. annet som kan være nyttig å skrive på posen. Hukommelse er et flyktig stoff, og du ANER ikke hvor mye du kan glemme eller huske feil før du har erfart det......
> Hvis du demonterer noe du ikke har demontert eller kjenner fra før, IKKE bruk "spett og slegge", men lær deg metoden så du ikke ødelegger noe.
> Få tak i og bruk korrekt verktøy!
> Prøvemonter deler underveis i oppbyggingen! Dette gjelder særlig deler som skal forkrommes eller lakkeres. Monter delene FØR forkromming eller lakkering, så du VET at de passer. Ikke noe er så kjedelig som å måtte bore nye huller i en nylakkert skjerm eller sveise om en forkrommet del fordi man glemte å prøve at den passet.
> Prøvemonter gjerne hele sykkelen med gaffel, hjul, skjermer, sete styre og motorblokk, så du kan måle opp at den blir rett, at skjermstiverne er passe lange, at kjedelinjen er riktig osv. osv.
> Ikke anta at noe er i orden fordi det var det før eller tidligere eier sier "xx sier at girkassa er i orden" eller noe sånt. Hvis du først har motoren fra hverandre, sjekk girkassa selv!
> Hvis du først har demontert noe: Vær sikker på at du fikser alt som er der inne mens du likevel er der. ofte er det bare et bittelite ekstra arbeid å skifte en pakning mens motoren er splittet, mens det er umulig uten å splitte den. Kjedelig om akkurat den pakningen ryker en uke etterpå fordi du ikke sjekket eller skiftet den.....
> Forstå funksjonen til ting du setter sammen. Da er faren for feil mindre enn om du bare følger en oppskrift og "tror" du gjør det riktig.
> Husk at alt ikke MÅ restaureres. God originalstand er får man aldri igjen om man har restaurert noe!
> Velbrukt originalstand men full teknisk gjennomgang kan også være en fin kombinasjon. En velfungerende sykkel som ser gammel ut er en real sak.
> Ikke overrestaurer! Tempo hadde aldri høyglanspolerte motorer og tre strøk klarlakk.

> .... sikkert mer jeg har glemt, men dette var noe.


Leksjon 4: Noen observasjoner......

> De fleste restaureringsprosjekter ender opp med å bli dobbelt så dyre og ta tre ganger så lang tid som planlagt. Eller omvendt.
> Det lønner seg nesten aldri å restaurere noe, i kroner og øre. Vær forberedt på ikke å få igjen alle kostnadene hvis du skal selge igjen.
> Pen og teknisk god er like kjørbart og brukbart som strøken, men mye billigere. Dessuten tør man å bruke det, selv om det skulle komme en regnskur.
> Ikke alle kjøretøy var i strøken originalstand hele tiden i sin vanlige brukstid heller. Mange var både modifisert, reparert og brukt(!). Ærlige og greie reparasjoner og tidsriktige modifikasjoner kan være helt greit, de er en del av sykkelens historie.
> Reprodeler kommer i tre størrelser: For stor, for liten og nesten passe. Dvs. vær forberedt på å måtte tilpasse nyproduserte deler du kjøper.
> Elektronisk tenning går ikke bedre enn "gammeldags" svinghjulsmagnet og stifter som er i orden og fungerer som de skal.
> Hvis du på liv og død vil ha en sykkel med elektronikk og moderne ytelser, kanskje du egentlig skulle hatt en nyere sykkel?
> Trafikken og veiene var noe helt annet da Tempo var på bestselgerlistene. 175 kubikk var ganske stor sykkel i 1957. Folk reiste land og strand rundt på Standard 150 og tok den tiden de trengte. Forvent ikke at en Tempo skal henge med i dagens trafikk!
> Høyere ytelse og fart går ofte på bekostning av driftsikkerhet. De gamle Sachsmotorene er ikke laget for høye turtall og store ytelser, hverken 50 eller 125-175. Ikke forvent at de holder lenge om de blir boret til større slagvolum og blodtrimmet til 10-12000 omdreininger!
> Større forgasser, større spylekanaler, høyere kompresjon og mer bråkete eksosanlegg er ikke automatisk veien til større ytelse....... Totakttrimming er både en vitenskap og en kunst.
> En blodtrimmet motor med topp ytelse på høyt turtall kan gå som en dass på middels og lave turtall, og dermed være nokså utrivelig å kjøre med til daglig. Den virkelige kunsten er å få til en motor som både har høy ytelse å høyt turtall OG har bra bunndrag. Dette er ikke totakternes sterkeste side.


Leksjon 5: Litt mer historie og et eksempel på mer vellykket gjennomføring:

Jeg ble lei av bobler, solgte den siste og fikk lyst på motorsykkel i 1999. Kjøpte en Corvette for å prøve motorisert tohjuling på lovlig vis, og fant ut at det var moro. Måtte skaffe større redskap og ta lappen! Det var for sent på året å fikse det siste, men jeg fikk tak i en hel og nokså pen 1958 Swing 175 allerede samme høst (og snek meg til noen prøveturer på den, men ikke si det til noen....). Forsommeren 2000 var lappen i boks, men Tempoen kunne forbedres noe. Den ruste opp på tomgang og det elektriske var ikke helt på topp. Baklykta var ikke riktig type, og det var litt rust på felgene og gaffelbena, men ellers var den hel og kjørbar og alt. (Det ligger faktisk bilde av den som den var etter vask og litt smårydding under "Modeller - Swing" her på Tempo Online. Ta en kikk her: http://www.tempo-online.net/swing.htm )

Det jeg kunne ha gjort med denne var følgende:
> Splittet motoren og skiftet simmerringene
> Fikset strømmen
> Vasket og polert grundig og kjørt med den sånn.

Det hadde kostet en bagatell, tatt noen kvelder og jeg hadde hatt en god bruksveteran som ikke hadde vært noe å skamme seg over. Men jeg ville ha en strøken sykkel, ikke en pen en......

Det jeg faktisk gjorde med denne Swingen var dette:
> Demontere hele sykkelen i poser og esker. MEN jeg hadde heldigvis lært å fotografere, måle, notere og sortere, så alt ble arkivert på oversiktlig måte.
> Overhale motoren. Dette var nødvendig og en del av opprinelig plan.
> Demontere hjulene, polere navene, bytte bremsene, bytte hjullagerne, bygge komplett nye hjul med nye eiker og felger. Langt fra nødvendig, men du verden så fint det ble. Og dyrt..... Men jeg lærte mye av det og hadde det moro med det.
> Kjøpe nye gaffelben komplett med foringer og belger. Eddie Myrvold. Du verden så strøkne deler han lager! Gaffelen ble om mulig bedre enn ny, men det var ikke gratis....
> Kjøpe nye alle kromdelene som ikke var helt strøkne. Langt fra nødvendig, men du verden så fint det ble. Og dyrt.....
> Lage nye foringer for bremsepedalen. Ikke så kostbart, men mye arbeid.
> Lage nye foringer for støtta. Ikke så kostbart, men mye arbeid.
> Skaffe original baklykt (ikke replika, og en vanskelig tilgjengelig del i 2000) og noen andre ikke originale deler.
> Skaffe original tennings- og lysbryter.
> Skfte styrelager mens jeg likevel var der inne.
> Skifte alle andre vaiere, slitedeler o.l. som ikke allerede er nevnt.
> Legge opp alt det elektriske på nytt etter skjemaet.
> Montere nytt bagasjebrett fra KB. Flott, men kostbart.

Det tok halvannet års tid, selv om det skulle tatt bare en vinter. Det kostet minst 10000 mer enn planlagt. Likevel, denne gangen ble jeg ferdig, sykkelen ble flott, jeg hadde råd til det, jeg ødela ikke noe originalstand (den hadde vært restaurert før) osv. Et mye mer vellykket prosjekt, altså, tross alt. Forsinkelsen skyldtes også et annet prosjekt som kom i mellom.

Så lamgt, så godt, MEN: Så viste det seg at jeg ikke kjørte sykkelen så mye. Den hang ikke med i trafikken og på turer sammen med større sykler. Ikke at jeg trengte pengene, og jeg kunne alltids hatt plass til den videre, men av en eller annen grunn som virket god der og da ble den annonsert for salg og solgt. Med tap, selvsagt. Og så angret jeg meg litt etterpå, da jeg fant ut at lykken i livet ikke var å kjøre fort på tur osv. osv...... Jeg angret jevnlig i noen år, faktisk. Men jeg hadde i hvert fall liggende noen deler. En komplett, demontert reservemotor med nesten ny forgasser, et par originale clutchlagere (umulig å få tak i) osv.

Så, etter noen år, begikk jeg en ny tabbe og solgte restlageret også, sikker på at jeg var ferdig med Tempo. Like etterpå kjøpte jeg militær-Taifun..... Den var så original og fin at jeg bare måtte ha den! Bilder og info finnes her: viewtopic.php?f=38&t=8458

Vel vel, nå har jeg de vanskelige delene jeg evt. måtte trenge for å holde den på veien lenge, resten kan skaffes, og alt er i orden, så nå skal jeg ikke gjøre noe mer dumt igjen på en stund. Håper jeg.

Lærdom jeg har fått av dette:
> Det er fremdeles lett å la seg rive med av et øyeblikks innfall og demontere mye mer enn nødvendig, selv om man egentlig har lært før om planlegging, begrensning osv. Tell til ti før du begynner, og legg en plan!
> Det kan bekreftes at restaurering faktisk er både dyrere og tar mer tid enn planlagt. I hvert fall hvis man er perfeksjonist.
> Lykken er ikke å kjøre fort......
> Tenk deg om en ekstra gang før du selger unna en sykkel du både har råd til og plass til å ha. Er du faktisk ferdig med den?
> Ikke selge unna deler du kan få bruk for, når du både har plass og råd til å ha dem.
> Likevel ikke bli en gnier som sitter med låven full av verdifulle deler som aldri kommer i sirkulasjon. Har Jeg overskuddsdeler som kan hjelpe andre prosjekter på veien, så kan jeg gjerne selge. Neste gang kan det være jeg selv som trenger noe som du har.


Leksjon 6: «Der satt’n!»

Til slutt kan jeg fortelle en liten historie om et vellykket prosjekt, som for meg har vært den nær optimale kombinasjonen av skruing, kjøring og moro. Til og med uten store økonomiske eller andre overskridelser. Det går altså an, men i mitt tilfelle tok det mange år å komme dit. Til saken:

Klokka var blitt 2001, jeg hadde hatt lappen et års tid, hadde kjøpt meg ordentlig, stor motorsykkel til bruk (1981 BMW R80/7, har den ennå) og hadde altså en Tempo Swing 175 i deler på soverommet. Ikke det rommet jeg sov på, altså, men et ledig soverom som skulle pusses opp senere uansett. Så dermed kunne det gjøre nytten som motorsykkelverksted en stund først. Dessuten hadde jeg blitt med i Norsk Veteranmotorsykkelklubb og fått venner med diverse andre, interessante sykler, begynt å lese engelske blader som ”Classic Motorcycle” og sånt. Sånt er farlig, det er smittsomt…..

Jeg ble smittet og fikk ”engelsk syke”. Fikk lyst på engelsk motorsykkel, ensylindret, gammel. BSA, Triumph eller noe sånt. Jeg luftet dette i ”gjengen”, og fikk omgående spørsmålet: ”Du er ikke interessert i en Royal Enfield da?” Visst var jeg interessert!

Et par dager senere sto jeg i en mørk garasje med mye rot og en gammel, sort, litt ubestemmelig motorsykkel. Da vi fikk den ut var det ganske riktig en Royal Enfield. 350 kubikk, ensylindret, stivramme, og ved nærmere ettersyn så den faktisk komplett og nokså hel ut også. Det var t.o.m. både olje og bensin på den, og etter en del forsøk startet den. Jeg var solgt! Sykkelen ble med hjem.

Denne gangen er det faktisk samsvar mellom hva jeg gjorde med sykkelen og hva jeg skulle gjort! Det er altså følgende:

Sykkelen fikk en skikkelig vask og gjennomgang, oljeskift, smøring av alt bevegelig, kontroll av at alt satt fast og at alle vesentlige ting ikke var i farlig dårlig stand. Så ble den prøvekjørt, og den gikk. Deretter gjorde jeg opp status:

> Sykkelen var altså kjørbar, selv om kompresjonen var dårlig og den var tungstartet når den var kald. > Gikk greit nok når jeg først fikk den i gang, selv om den sotet litt på pluggen og sånt. Noe oljelekkasje fra motor og gir, men ikke verre enn at det var til å leve med.
> Girkassa fungerte helt fint!
> Lading var det ikke, men magneten sørget for tenningen så den gikk uten det. Jeg satte inn det største batteriet jeg fikk plass til, da hadde jeg lys i ca. 40 minutter om jeg skulle trenge det.
> Bremsene var ikke helt på høyden, men sykkelen lot seg stoppe om jeg bare planla godt nok. Det var til å leve med en stund.
> Speedometeret fungerte ikke, men sånt er detaljer…. kilometertelleren gikk som den skulle. Det var viktigere.
> Sykkelen var ikke så ille å se på, samlet sett. Den så gammel og velbrukt ut, noen hadde klint noe sølvmaling på en del kromdeler og sånt, men OK, det kan fikses senere.

I det store og hele hadde jeg altså en komplett, kjørbar sykkel som ikke MÅTTE gjøres mye med før jeg kunne bruke den til noe. Dermed tok jeg den mest fornuftige avgjørelsen jeg har tatt vedrørende et kjøretøy noen gang: Kjør med den sånn inntil videre! Fiks den senere.

I alt kjørte jeg derfor ca. 100 mil på den den første sommeren, og hadde mye moro med det. Så skrev jeg liste over deler jeg trengte, la en plan for arbeidet, og skred til verket om høsten. Våren etter var sykkelen på veien i overhalt tilstand. Kort oppsummert hadde jeg da gjort dette:

Sykkelen har vært demontert ”i molekyler”, men ikke ”i atomer”. Jeg har vært igjennom alt det tekniske unntatt girkassa og veivhuset som ble vurdert gode nok som de var (og de holder fremdeles). Motoren er boret, toppen overhalt med nye ventiler og styringer, alle bremser, hjullagere, styrlagere o.l. er skiftet, alt elektrisk er lagt opp på nytt, dynamoen er viklet, speedometeret fikset, alle øvrige slitedeler er skiftet, noen kromdeler som var for ille er skiftet og jeg spanderte et nytt setetrekk. Utseendet for øvrig har jeg ikke gjort noe med. Det kostet noen kroner, men ble ikke avsindig dyrt. Billigere enn Tempoen beskrevet før, i hvert fall!

Resultatet er en gammel motorsykkel i meget god teknisk stand, men som fremdeles ser ut som en gammel, urestaurert motorsykkel. Det er akkurat det den er, men den går som en klokke og har vært på flere langturer og gitt meg mye glede i 10 år nå. Det kommer den til å fortsette med.
Dette er og har hele tiden vært en favorittsykkel, og jeg føler at jeg har gjort det meste riktig med den. Fremgangsmåten kan anbefales!

Det var litt fra egen erfarings- og kunnskapsdatabase. Håper det kan være til nytte for noen, i hvert fall!

Lykke til!

afr.
Sist redigert av AndersFR den 21 okt 2012 23:12, redigert 4 ganger totalt.

Brukeravatar
Fighter70no
Innlegg: 99
Registrert: 08 jun 2004 12:54
Sted: Sandnes

Re: Noen råd og prinsipper for restaurering.

Legg inn av Fighter70no » 17 aug 2012 13:38

Mange gode tips å ta med seg. :idea: Takk for et bra innlegg :D

Brukeravatar
Pallesen
Innlegg: 761
Registrert: 04 des 2011 01:05
Sted: Sola

Re: Noen råd og prinsipper for restaurering.

Legg inn av Pallesen » 17 aug 2012 16:22

Slike innlegg liker jeg. Kanon bra jobba :!: :wink: Og takk for gode tips... :D
Tempo corvette, for deg som krever det lille ekstra.!

tempo cørve
Innlegg: 107
Registrert: 24 mai 2011 19:18
Sted: Mopedbyen

Re: Noen råd og prinsipper for restaurering.

Legg inn av tempo cørve » 18 aug 2012 16:45

Denne burde ligge under FAQ :wink:
Tempo Corvette 1980 . Svart og hvit.

AndersFR
Innlegg: 124
Registrert: 30 sep 2008 14:03
Sted: Asker

Re: Noen råd og prinsipper for restaurering.

Legg inn av AndersFR » 20 aug 2012 12:46

Takk for positive tilbakemeldinger!

Jeg har redigert litt, utvidet litt og forbedret litt. Dessuten kommer en "leksjon 6" om noen dager når jeg får tid.

Jo, kanskje denne kunne ligge iner FAQ eller noe sånt når jeg anser meg ferdig med den?

afr.

mctempo
Innlegg: 138
Registrert: 17 jun 2004 01:51
Sted: Sør-Trøndelag

Re: Noen råd og prinsipper for restaurering.

Legg inn av mctempo » 28 aug 2012 14:31

Det blir absolutt billigst å kjøpe en ferdigrestaurert Tempo selv om du synes at den er alt for dyr!
Ja, jeg har også erfart at restaurering blir dobbelt så dyrt og tar 3 ganger så lang tid som du tror!
Dette blir som å kjøpe en Tempo på langvarig avbetaling, med intens deleleting og dyre delekjøp.
Men selv med disse dyre delene på plass ligger Tempoen fortsatt et par hakk under den restaurerte!
Men det spiller jo liten rolle, tror man, fordi man skal jo beholde og bruke klenodiet selv etterpå.
Men tiden går og interessene skifter og går i retning av andre Tempoer eller større motorsykler...
Ofte ender det med at man selger klenodiet sitt etter en stund og ikke bare taper man tusenvis av kr,
men det viser seg gjerne til slutt at man heller ikke fikk igjen en eneste krone for alle arbeidstimene!
Mvh. Jan.
JGD

AndersFR
Innlegg: 124
Registrert: 30 sep 2008 14:03
Sted: Asker

Re: Noen råd og prinsipper for restaurering.

Legg inn av AndersFR » 21 okt 2012 23:31

mctempo skrev:Det blir absolutt billigst å kjøpe en ferdigrestaurert Tempo selv om du synes at den er alt for dyr!....

Men selv med disse dyre delene på plass ligger Tempoen fortsatt et par hakk under den restaurerte!.....

......men det viser seg gjerne til slutt at man heller ikke fikk igjen en eneste krone for alle arbeidstimene!
Noen kommentarer til dette:

Vel, sånn som prisene på "restaurerte" Tempoer har utviklet seg, så tror jeg nok kanskje ikke det er så billig å kjøpe "ferdig restaurert" likevel. Jeg skriver "restaurert" i gåsøyne, fordi de aller fleste av de "restaurerte" Tempoene jeg har sett, enten det er i annonser eller i levende live, dessverre er nokså langt fra godt restaurert. Faktisk nokså langt fra det jeg vil kalle restaurert i det hele tatt. De fleste er fulle av feil, dårlige løsninger og uoriginale deler. Prøv f.eks. å finne en restaurert Tempo med korrekt forkrommet tank med de riktige gullstripene på..... INGEN jeg har sett har det. ALLE har hellakkert tank, der den skulle vært forkrommet. Derimot finnes flere høyglanspolerte motorer..... Osv. osv..... Og flere av de få som annonseres som "god originalstand" avsløres jo lett allerede på de små bildene på finn.no som langt fra pene og heller ikke originale. Dessverre!

Når det gjelder å få igjen for arbeidet ved salg av en restaurert Tempo: Det kan du nok glemme! Det kan du stort sett uansett hva slags sykkel det er. Prisene som forlanges antyder jo at noen prøver seg på det, men jeg synes i all beskjedenhet at å betale 40000 eller mer for en Tempo, uansett hvor god stand den er i, er helt uaktuelt. Så sjeldne og spesielle er de som regel ikke.

afr.

Svar